Etter å ha fåttfalske forhåpninger om å dra til EB Games på Down Town tirsdagen som var fikk jeg mast min kjære mor til å kjøre meg og min venn Erik opp på onsdagen. Turen starter fint (om ikke litt sent, men det går jeg ikke inn på) helt til vi innser at vi må kjøre ved de nye gjennomsnittsfart-målerene på E18 fordi Helleveien er stengt. Ingen store kriser hittil, så vi kjører rett ut på E18. Vel ute på denne Europaveien ønsker min mor at jeg skal gi henne en kaffekopp type Statoil som jeg holdt på - vi skulle jo tross alt kjøre den humpete Helleveien. Idet jeg gir henne denne aromatiske godsaken slipper hun farten noe ufrivillig ned til ~65km/t i en 80 sone. Dette får en noe irritert trailersjåfør rett bak oss til å tute så det høres (litt for godt). Provosert som jeg gjerne blir bestemmer jeg meg for å gi ham en finger. Til mitt foreløpige hell kjører vi cabriolet i vår 14 år gamle Opel Astra. Opp med armen; ut med fingeren. Jeg kommer med en vittig kommentar til glede for min mor og Erik.
Så skjer det du ikke venter skal skje i virkeligheten. Det blir kø. Bom stille står vi. I den anledning velger "Born 2 Truck" karakteren i traileren bak oss å gå ut av sitt kjøretøy. Han går til vår bil - setter frekt begge hender på siden av den og sier til meg "E de noko gale med fingeren din?". Jeg svarer med ett småarogant "Nei, den har jeg full kontroll over!" hvorav han velger å konfrontere meg ved å spørre hvorfor jeg gjorde det. Jeg sier bråkjekt "du viser aroganse og overlegenhet på veien til irritasjon for andre". Han sier til meg "Ser eg den fingeren igjen så knekker eg den av!" og går tilbake til kjerra si. Idet han gjør det spør min mor meg om hva han sa (hun fikk det visst ikke med seg) og jeg sa det til henne. Da kommer han jaggu meg tilbake og spør illsint "Hva sa du?! :@" hvorav jeg svarer med et sukkersøt "Jeg fortalte henne hva du sa til meg". Irritert setter han seg i sin doning og kjører den tett nok inntil bilen vår til at vår eksos går inn i hans luftanlegg. Awesome.
Turen fortsetter med ham nær nok til å burde be oss på middag først helt frem til avkjørselen til Skien. Lettet over å ha blitt kvitt denne psykopaten (skiltet er forresten PL 27546) lar vi bilens fremhjul svinge oss til kjøpesenteret Down Town i Porsgrunn.
Vel fremme og med en pose med gamle spill som skal byttes inn for å ta nytte av forskjellige tilbud (spillene var Kameo, Gudfaren 2, Amped 3 og Saints Row) ser Erik og jeg oss om inne på EB Games og dagdrømmer oss bort litt. Hvorfor kan vi ikke ha noe slikt i Kragerø? Å kjøpe spill over disk er en sjelden opplevelse for oss som for det meste oppholder oss i perlen blant kystbyene.
Som nerdene vi er har vi lest oss frem til de mest fordelaktige tilbudene. Bytt inn to spill og få hele "band-settet" til Rock Band for 99,-. Check.
Bytt inn et spill(to totalt) for både Rock Band 2 og Guitar Hero: World Tour og få dem for 49,- stykket.
Check.
Jeg skal ikke lyge. Jeg er forferdelig på denne typen spill. Å spille gitaren takler jeg ikke hvis det er mer enn to noter samtidig på de tre første "strengene" totalt iløpet av en sang. Vokal herjer jeg bare med en god del drikkevarer innabords (og selv da kan en sette spørsmålstegn) og da forsvinner den lille kompetansen jeg har med gitaren. Noe jeg har smått fått sansen for, derimot, er disse trommene. Erik har hatt bare dem en stund, og de få gangene jeg har fått lov til å prøve har det vært ytterst tvilsomt hvor dyktig jeg er. Men pokker heller, det er moro som fy, og sist jeg sjekket var det en god del av spillet - især partyspill. God investering.
Så langt som jeg har skrevet nå er jeg ut 197,- og fire gamle, lite spilte spill. Men så var det dette med kreminvesteringen av de få.
Av ren og skjær nostalgi har jeg i lang tid hatt det klart for meg at jeg skal ha en Nintendo DS (Lite eller i) til den dagen Pokémon HeartGold, en remake av Pokémon Gold fra 1999, treffer hyllene her i Europa. Jeg skal ikke legge skjul på akkurat den delen ved meg. Jeg liker Pokémon. Jeg holder på med å se alle epiosodene som har blitt lagd hittil av den populære serien vi alle husker (er per nå på nummer 397) og har spilt det både på telefonen (gnuBoy som emulator, Windows Mobile 6 - HTC S710i) og på PC'n i lang tid(VirtualBoyAdvance). Slik har jeg holdt interessen for Pokémon oppe igjennom alle år.
"Hvor vil jeg med dette?", spør du deg selv der du klør deg i hodet og posisjonerer deg som Tenkeren. Svaret er enkelt. Denne hittil beste underholdningsinvesteringen i mitt liv består ikke av noe annet enn en Nintendo DSi med tre spill for den relativt skyhøye summen av 2.298,-. To av spillene (som jeg ikke kunne brydd meg mindre om, Fifa 09 og Spore Creatures) fulgte med gratis. Det siste ga jeg 400 norske verdienheter for, nemlig Pokémon Platinum. Og det ene og alene er grunnen til at investeringen er verdt hver eneste krone og mere til. Nå, fem dager etter, har jeg brukt intet mindre enn 44 timer på Pokémon Platinum. I kid you not.
Ikke bare fikk jeg dekket et behov for en bærbar spillenhet (jeg har iPhone 3GS også) til en grad jeg kan leve med, men jeg kjøpte også min første splitter nye Nintendo spillmaskin og Pokémon spill. Nå vet jeg du føler en trang til å daske meg i ansiktet og fortelle meg hvordan en nolifer og taper jeg er.
Før du gjør det trekker jeg et triumf-kort uten like ut fra ermet.
Hvilken internasjonal hendelse er det som har herjet verden det siste halve året?
Hint 1: Det er en sykdom.
Hint 2: Det er en pandemi.
Hint 3: Det er blåst ut av proposjoner.
Hint 4: Det er altfor mange gøyale ordspill som kan brukes på emnet.
Hvis du ikke har skjønt det nå kan vi ikke lenger være venner. Hvis du derimot har skjønt det, så vet du selvfølgelig at jeg snakker som svineinfluensa. På skolen, onsdag, satt jeg imellom to personer som hostet og nøs seg imellom uten å ta særlig hensyn til andre (i dette tilfellet meg). Jeg lærte dette på den bitre måten og våknet opp med en influensa i en hittil ukjent grad for meg. Småhysterisk som alle andre i min situasjon googlet jeg kjapt opp symptomer på en grisete variant av min tilstand. Hypokonderen i meg tok overhånd og jeg innbilte meg at jeg var et svin uten like - som jeg i etterpåklokskapen har lært er veldig lite sannsynlig.
Så nå sitter jeg her da. Natt til mandag, med øresus og sår hals som de mest konkrete eksemplene på mitt ubehag i dette sekund. Det er ikke så verst egentlig. Overforsiktig som skolen er kan jeg sikkert "kjøpe" meg noen dager fri, men jeg tar meg nok en tur til en lege sånn just in case. Må jo ha et gyldig grunnlag for fraværet!
Inntil jeg har rundet 60 timer i Pokémon, herjet litt med RB/GH:WT eller lagt igjen en sint beskjed hos en viss trailersjåfør får jeg gjøre som min far sier. Ta det som en mann og bryt sammen!
Til neste gang kan dere kose dere med det musikalske geniet Wing sin tolking av Highway to Hell!
- Håkon -Synes Wing Tar Helt Av- Laland
