Oppgitt, frustrert og oppgitt.

I dag er dagen. Eller, rettere sagt, i dag er dagen før dagen. Før hvilken dag? Jeg snakker selvfølgelig om torsdag 29. oktober 2009. Hvilken event er det som pryder denne dagen? Jo, det er intet annet enn OD, bedre kjent som Operasjon Dagsverk.

Operasjon Dagsverk oppfordrer skoleelever til å jobbe på en skoledag for å tjene penger til diverse formål. I år er det ikke noe mindre nobelt enn å gi penger til funksjonsnedsatte i Afrika, eller, Malawi, Mosambik, Uganda og Sør-Afrika som står på agendaen. Det er et fint formål; det ser ut til å gjøre sin nytte der det skal og det som er lite for oss er mye for dem. Især med den sterke kronen vi lever godt på om dagen.

For dem som har lest, myst eller glanet på mine tidligere innlegg, så vet dere at jeg som oftest har en negativ vinkling på det jeg skriver om.
Dette er intet unntak. Operasjon Dagsverk er en herlig ideologi, et fantastisk konsept og gjør noe utrolig. Det er det ingen tvil om. Det jeg derimot setter spørsmålstegn ved er dem som er ansvarlige for det, både dem som kan ta på seg tittelen "ansvarlig for OD" over hele landet og dem som arrangerer det praktiske på skolene rundt om i landet. Hvorfor i alle dager gjør jeg det? Fordi jeg er en av dem.

I hele høst, tilnærmet uten unntak, har samtlige sosant (sosiologi og sosialantropologi) og engelsktimer gått med til OD. Det hele startet med at læreren vår stilte oss et enkelt spørsmål, "ønsker dere å bidra til OD?", og ba oss skrive ja eller nei på en lapp. Vi kom frem til 14-3 i favør til ja, husker jeg rett. En god klasse er det vi er. Vi ønsker å bidra! Vi vil hjelpe! Vi vil gjøre en forskjell!

Vi visste ikke hva vi utsatte oss for. Hvilket et monster vi slapp løs på verden. Hadde vi svart annerledes kunne hele høsten vår vært annerledes. Men den gang ei. Jeg vil ikke klage på det som har skjedd. Det nytter ikke. Det jeg derimot vil klage på er bivirkningene.

Vår lærer fikk, som tidligere nevnt, inntrykket av at vi er en uselvisk og god klasse som ønsker det beste for alle idet vårt ego, uselviske ego, var på topp. Vi ble tilbudt rollen som ansvarlige for OD på vår skole, og mens vi ble badet med de fineste adjektiver takket vi ja. Rollen som OD-komité var enkel. Vi skulle lage noen plakater, skaffe noen jobber og rydde plass i kantinen(skolens største rom) for show og whatnot.
Verden var lagd av sukkerspinn.
Noen dager senere fikk vi vår første eske med 'props', og til vår forbauelse skrek forsiden av alle heftene med informasjon vi hadde fått "HVEM ER HEMMA? BILEN ELLER BANEN?" med en dårlig metafore ovenfor en bilbane med en del fjernet og en bil på vei mot dette juvet. Forøvrig en veldig dårlig 3D-rendring.

Jeg regner med at veien er et ødelagt samfunnsystem og bilen en funksjonsnedsatt person.

Det første jeg reagerer på er måten ordet "hemma" promoteres. Jeg har flere funksjonsnedsatte i familien, og finner det smått offensivt når et slangutrykk for hemmet blir en så sentral del av OD. Det er vel noen på feil side av 50-årene som har vært i et rom og tenkt "hva er det kidsa kaller hverandre om dagen?". Noen brøt vel ut med "hemma!", og slik satt det. Hurra.
Annet enn at katalogen innvendig virker veldig amatørmessig med lavoppløste bilder, bilder tatt i dårlig lys(portrett) og en litt for enkel skrivemåte for videregående elever er det vel bare det jeg har å pirke på.
 Høydepunktene var bilder av Jonas Gahr Støre og en flodhest.

Nummer to på listen av irritasjoner er teksten "det er frivillig å jobbe på OD-dagen", ettersom dette såvisst ikke er tilfelle. Ettersom jeg er en del av OD-komitéen og ble spurt om jeg kunne ta imot telefoner fra dem som ikke kunne komme på jobb svarte jeg med glede ja. Å sitte med en telefon i den ene hånden og YouTube i den andre er ikke meg imot. Ihvertfall ikke med løfter om gratis vafler. Dessverre ble ikke dette scenarioet tilfelle. To syke personer i klassen, for syke for å jobbe med en "vanlig" jobb, fikk posten på telefonene fremfor undertegnede som hadde gledet seg til dette hyggelige avbruddet fra en 8-timers skoledag. Jeg, med en annen som egentlig skulle jobbe hjemme, blir sendt til en hage for å rydde. Ikke verst! Å rake litt skal ikke være noe problem. Regnet, derimot. Jeg regner med regn (knis) og har en jakke med hette. Alt er vel. Eller.. når jeg kjørte forbi arbeidsplassen tidligere i dag.. så så jeg det som skal flyttes på. Et lite hundretalls planker og avfall etter oppussingsarbeid på et hus skal flyttes, lempes og kastes i en container. Awesome.
For å høres ut som en grinete liten drittunge; i stedet for å kose meg med waffles, youtube og sinte telefoner på et godt og varmt rom løper jeg rundt med plankebiter i regnværet. Uhell i hell?

Det siste, og fort verste punktet, må være læreren. Dette er en lærer som ikke gjøner når en snakker om OD. De som kjenner meg vet at jeg kan være en spøkefugl til tider, med ordspill, dårlige vitser og gullkorn av de helt få. En som ikke skjønner såpass, for første gang, er min nåværende kontaktlærer. Dette er en A4-person som er dødseriøs, naiv, dumsnill, påtrengende, irriterende, sosialt tilbakestående og lite gøy å være i nærheten av. Kort og greit.

Det hadde seg slik at vi skulle fordele jobber på dem som spurte skolen (oss) om de (vi) kunne skaffe dem jobber. Navn er en morsom ting. Idét et navn fra en av våre nye landsmenn som er stereotypisk for østeuropa/vestasia dukket opp var det ikke noe spørsmål. Den personen skulle jobbe på skolen fordi de aldri møtte opp på andre jobber. Sånn var det bare. Bare dem med regelrett norske navn eller hvit hud ble sendt bort fra skolens eiendom for å sanke inn penger. Når noen av mine felles klassevenninner påpekte dette ovenfor vår lærer var det ikke nåde. Vedkommende sa "jeg har jobbet med OD i 19 år, og har aldri blitt så rasende. Å bli beskyldt for rasisme.. " og slik stoppet setningen. Alt er sagt med en helt rolig stemme.
Hadde jeg ikke visst bedre hadde det vært den beste ironiske kommentaren jeg har sett og hørt.

Jeg har bare tegnet en liten del av bildet her, men det er nå slik det er - kort oppsummert. Kan forøvrig også beklage ovenfor klassen som en helhet av jeg oppførte meg som en drittunge i det jeg fikk høre at jeg måtte ut og jobbe. Det slår forøvrig tilbake nå som en av de to telefonansvarlige ikke møter opp og jeg er long-gone.

Det var dagens rant. God uke, god helg og god OD til de av dere med kosejobber!

Håkon Laland