The Times They Are A-Changin'

Ahh.. Tiden er inne for et nytt blogginnlegg, og med alt som har skjedd i det siste er det ikke et sekund for tidlig. Tittelen over er fra den kjente Bob Dylan-sangen, og setter mye av humøret for det som har skjedd de foregående ukene.

Men den gang ei. Jeg snakker ikke om den rare stavemåten, stemningsfulle munnspillet eller til tider rebelske teksten, men tittelen på totalpakken. Når jeg tenker meg om har det vel egentlig veldig lite å gjøre med de neste linjene, men for en innledning det ble.

Sting i nakken, forumtreff på vestlandet og moderne krigføring samt ett førerbevis type gyldig på vannet er hva som har tatt mesteparten av min tid.
For halvannen uke siden var jeg med på et tredagers kurs for å få båtførerbeviset, og det besto jeg med. Med glans? Neppe. 42 av 50 riktige hvor 40 var minstekravet. Er lappen like gyldig som 50/50? Oh yes.
Med andre ord, så vil det bli en ny sjørøverskute i Kragerøskjærgården førstkommende sommer. Piratflagg og Kaptein Sabeltann for full spiker i sentrum lukter smått storslagent. Men nok om det. Jeg kan kjøre båt (i teorien, knis) og slik er det bare. Beware!

Nå ser jeg at jeg startet på smått feil side av oppsummeringen over, men sånn får det være. For å unngå videre undring vil jeg nå ta punktet etter nummer tre fra høyre. Moderne krigføring.

Som spillentusiasten jeg er så jeg selvfølgelig frem til oppfølgeren til 2007's Call of Duty 4: Modern Warfare. Støtt og stadig i vell to år har jeg revet denne tittelen ned fra hyllen bare for å spille "en runde til", men nå er det slutt. Det er over. Jeg kommer ikke til å spille CoD4 for annet enn nostalgi og "All Ghillied Up". Hvorfor? 'Cause there's a new king in town, and the name's Modern Warfare 2.
I det jeg kom hjem fra lærdommens institusjon i går ettermiddag fant jeg en hyggelig pakke fra Absoluttspill.no, som inneholdt nettopp dette spillet.

Og godt er det. For når jeg satte det i Xboxen og la beina på bordet var det bare ernæring type Grandiosa og kulsyreholdige leskedrikker som fikk meg frivillig opp av stolen. Det var rett og slett storslagent. Enspillerdelen var fra ende til annen en bergogdalbane av ren lykke; jeg kan ikke huske sist jeg var utsatt for like mye reinspikket action med det ene adrenalinkicket etter det andre.
Det hendte at jeg skrek "FY FAEN" opptil flere ganger, og det fra en person som ikke har vanskelig for å skjule sin begeistring. Jeg tok også meg selv i å sitte å le - høyt når en heller vanskelig del av spillet var bekjempet. Definisjonen på awesome, much?
Etter åtte timer med intens, elskbar og rett og slett herlig enspillerskøyerier var det på tide å se på flerspillerkomponenten - den som hadde fått meg tilbake til CoD4 i et par år. Da var det på med headsettet og å hoppe inn i spillet til en av mine bedre venner, Erik. Sammen spilte vi noen runder (ble jo litt utpå etterhvert) og jeg har bare èn ting å si.

Dette er det kuleste jeg har spilt på år og dag.

Rett og slett. Jeg har spilt en god del spill online; Halo, Gears of War, Battlefield; ingen av dem kan holde et lys til dette. Igjen. God ping (med hensyn til P2P), fjellstø bildeoppdatering og en spillbarhet ingen andre er i nærheten av. Pur lykke. Det gikk noen timer i går; det går noen timer i dag og det skal jaggu meg gå noen timer i morgen også. Jeg husker ikke sist jeg ble så engasjert i et spill. Det er awesome.

Så var det nesten over, lucky you. Helgen som var var jeg på et forumtreff i Bergen, og det var ikke lite kjekt. På fredag dro tidligere nevnte Erik og jeg inn til hovedstaden og overnattet hos min bror. Halv seks morgenen etter sto vi opp og gjorde oss rede for det som skulle komme; en 6:41 lang tur til Bergen! Vi spiste og pakket før vi gikk ned hele Karl Johan. En fin måte å starte dagen på. Vi endte opp på Oslo S og i vår korrekte vogn, og møtte to andre forumtreffdeltagere der som vi endte opp med å dele en 'booth' med. Timene var over på null komme svisj, og vi storkoste oss alle mann.
Vell fremme møtte vi de fem andre som skulle være med på dette, og sammen tok vi bussen ut til Askøy. Der holdt vi på med gjøning, kos og baksnakking av 'kjendis'bloggere til kuene sto opp og hadde det kjempebra! Dagen etter, søndagen, gikk mye ut på venting. Før tok vi bussen inn til Bergen sentrum, deretter til flyplassen deres. Der ble det noen timer venting grunnet vår overforsiktighet.
Var ikke så verst, egentlig. Vi fikk spilt litt Pokémon! Flyet kom og tok oss til Geiteryggen i Skien hvor min mor hentet oss og eskorterte oss tilbake til gamlebyen. Turen var over, og turen var awesome.

Foregående torsdag (merker nå at jeg burde skrevet kronologisk..) var jeg hos legen for å fjerne noen føflekker. Det var en relativt smertefri prosess som innebar fire sprøyter inn i nakken samt noen relativt store biter med "Håkon" ute i verden.
Uansett hvem det er som har dem; ikke mat dem etter midnatt!
Det endte opp med 4-5 sting per plass på 3 forskjellige plasser, og slik har min siste uke vært. De skal ut igjen allerede på fredag, fordi jeg maste litt. Awesome.

Det er vel det.. sangene på Spotigy har skiftet en god del innimellom, så det har sikkert skrivestilen min også. Men i morgen er det nynorskstil på gang; så takk for nå!