Den perfekte blandingen

Som tittelen kan antyde, så er det den perfekte blandingen som er på agendaen idag. Men i hvilket kontekst? Idag er det politikk og skole det blir. Tidligere idag, på skolen, var vi -alle 450 elevene på skolen- heldige nok til å vitne en av de mest åpenbarende politiske debattene på lang tid. Ihvertfall for mitt legeme.

Skolen hadde invitert og fått oppmøte av SV, AP, Høyre, FRP, SP, Venstre og Rødt. I den rekkefølgen satt de vedsiden av hverandre. Litt rart å se FRP nærmere AP enn Rødt, men sånn ble det nå. Partiene starter den totimer lange debatten med å presentere seg selv, partiet de presenterer og hva de står for. Hvert av partiene hadde to minutter med egentid (ingen avbrudd eller svar fra andre partier eller publikum) for å gjøre dette. Først ut var SV, som alltid er populære på skole-debatter. En god og opplysende innsikt i hva de står for, men så, allerede med den første kandidaten, så blir det drittslenging mot Høyre i form av en bursdagssang for å feire 125 år på samvittigheten. Teksten er morsom (og til dels sann), men provoserer helt klart (den kom i form av å håne) og legger opp til en viss tone som følger hele debatten igjennom. Etter dem var det AP som passer på å snakke om seg selv før de i siste linje snakker nedlatende til FRP. Høyre følger i samme fotspor og tar kraftig tilbake til de rødgrønne i lag med FRP ved å påpeke at de 4000 lærerene de har ansatt de siste fire årene egentlig bare var 8. Når denne allerede litt provoserende introduksjonen av de fire mest motsigende partiene var over var det SP's tur. Senterpartiets representant er flink, og fremmer seg selv fremfor å rakke ned på noen andre. Tegner et hyggelig bilde av partiet sitt, snakker godt, og er reell med sine mål. Venstre påpeker at torsk i nord-norge er fryktelig viktig mens Rødt overrasker undertegnede med noe som hørtes veldig bra ut av personverns-politikk og andre saker som virker veldig gunstige for undertegnede.

Etter denne noe tullete introduksjonen var det på tide med spørsmål fra publikum, og der var det klart at olje, skatter og offentlig transport var det som interesserte Kragerø-ungdommen mest. FRP lover skattelette tilsvarende 50MRD, og når spørsmålet om hvor de pengene skal hentes tilbake fra, så henviser de til Snåsa-mannen og oksetestikler. True story.
Venstre er åpenbart gira på å få til høyhastighetstog til de mest sentrale byene i landet (Oslo, Bergen, Trondheim, Kragerø) og utrykker atter en gang sin glede over torsken i nord. Rødt kommer med fine synonymer for FRP's politikk, blant annet "Det er som å ha oralsex med en hai. Det er kanskje eksotisk og spennende, men etterhvert gjør det bare vondt" og "Det er som en kåt 14-åring som lover og lover men ikke får det til".

Undertegnede ble imponert over valg av situasjoner å sammenligne, og håper flere slike synonymer kan bli mulige på fremtidige debatter ment på denne målgruppen.

FRP prøver videre å overbevise oss om at de rødgrønne er miljøsynderne og at de selv er miljøpartiet for folk flest. AP og SV innbiller oss at gresset så absolutt ikke er (rød)grønnere på den andre siden av gjerdet, og etter å ha sett den blå prestasjonen idag er jeg ganske så enig. Venstre er flinke og vil spare miljøet i nord - især torsken - og satser sterkt på fornybar energi og høyhastighetstog, i tillegg til å ha en innmari god fildeling/personvernspolitikk. Senterpartiet er flinke og svarer på det de blir spurt om, og lar vær å rakke ned på noen. De er tross alt i midten. Igjen, SP ser ut til å være partiet for Kragerøfolket flest, som den bondebyen vi er. Togene til Venstre kan fort slite litt i bakkene våre.

AP engasjerte og traff demografien de strakk seg etter på en prikk - ord som "harry", "liksom" og diverse andre ungfolk-utrykk ble flittig brukt av dem. SV var ikke mye dårligere. Jeg likte representanten til Høyre; hun traff spikeren på hodet når det gjaldt å få frem sitt budskap. Rødt er jeg normalt innmari skeptisk til, men ideologien kommunisme er jo genial - især kombinert med anarki. På papiret. Ventre's representant virket påvirket av ett eller annet, men med en pirat t-skjorte var det greit. Tog, personvern og torsk var hans mål. FRP's representant, derimot, var et kapittel for seg selv. Ikke bare kom hun med helt feilaktige påstander og slet med å snakke for seg; Her var det å snakke om hva alle andre gjorde feil - ikke hva de selv gjør riktig. Hun endte opp med å bruke et innmari primitivt språk, måtte ty til banning, og direkte hetset AP mot slutten av debatten. Hennes siste uttalelse ente med buing og piping, som undertegnede startet.

FRP har sikkert noen gode tankeganger, ideer og ideologier, men dette var ikke rett person for å videreformidle det. Alle de andre kandidatene gjorde en helt greit jobb. Men hva annet kan en forvente fra en skoledebatt? 7 personer med forskjellige måter å tolke hvordan et samfunn skal styres, og med lettpåvirkelig ungdom som spiser opp alt som blir kastet på dem (ytterst få unntak; innbiller meg at jeg er en av dem) som publikum kan man fort bli usaklig. Det er som TV-debatter, bare med flere mennesker i salen.

Med en tørr ettersmak, Håkon Laland