Gjentagende underholdningsverdi!

Dagen idag er som alle andre søndager. Du er trøtt når du står opp og vet ikke hva du skal ta deg til. Det er dagen etter den alltid like elskverdige lørdagen og dagen før alles hat-dag; mandag. Det er den rare dagen hvor en ikke kan ta seg til å lage store planer, og det er ikke så fryktelig mye å gjøre - her i småbyen Kragerø er alt unntatt overprisede bensinstasjoner stengte.

Da velger jeg å ty til det interaktive underholdningsmediet som vi kaller "spill". Spill i den forstand at de foregår på en spillkonsoll eller PC. Jeg snur meg mot TV-veggen, der min kjære Xbox 360 og Playstation 3 hviler, og ser på samlingen min med spill. Tilsammen til de to konsollene har jeg til rådighet (ikke inkludert dem som er kjøpt digitalt) 40 spill. Men ingen av dem appelerer til meg her og nå. Vel, nesten ingen av dem, vel og merke. Det er to titler som jeg alltid har lyst til å spille, uansett hva. Men jeg er redd for å spille dem til døde! For de som kjenner til disse titlene, så vet de hva jeg snakker om når jeg nevner dem. Bioshock og Fallout 3. Hvorfor? Vel, Bioshock fordi det er et utrolig gjennomført spill som oser av kvalitet tvers igjennom. Fallout 3 er et av de få spillene jeg har- og spiller til PC, men kvalitet fremfor kvantitet.

De to spillene, et ideologisk og tankevekkende FPS og et postapokalyptisk RPG, har rett og slett for mye innhold i seg. Jeg skal ikke gå i dybden angående hva de går ut på, det skal Google få finne ut av, men det er to 10/10 titler som har sanket heder og ære fra alle plasser, casa Laland inkludert. Så hvorfor spiller jeg ikke istedet for å whine om et ikke-problem? Det blir for mye av det gode.

Bioshock kan spilles på to måter. Enten ved å dedikere seg en hel kveld. Men det er bare mulig i ferier, når du ikke er online eller når du har en venn å spille med. Under andre omstendigheter går det ikke - opplevelsen er for sterk. Det blir for mye. Den andre er å spille det en halvtime-tre kvarter's tid før du legger det fra deg og tar en pause. I et så gjennomført spill som Bioshock lever du deg så inn at med mindre du tvinger deg selv til pauser blir du dratt rett inn i spillet. Jeg liker å spille med en film, serie eller noe musikk på i bakgrunnen. Det er ikke mulig med Bioshock - især ikke over lengre økter. Hver eneste linje med dialog; absolutt all musikk og eneste dagbok du snubler over tegner et enda større og etterhvert mer komplett bilde over verdenen du er dratt inn i. Og du klarer ikke å bli distrahert med noe annet i bakgrunnen.

Med Fallout 3 er problemet noe av det samme, bare i en mye større grad. Når Bioshock spilles på Xboxen er det ikke noe problem å ta på pause og å snu seg over til PC'en. Fallout 3 derimot, spilles på PC'en. Det er et stort spill, rekorden min er åtte timer uten nevneverdige avbrekk, og da bare fordi jeg måtte kjøre en gitar til min far på skuteren. Etter det ble det fire nye timer med Fallout 3. Et åpent rollespill i en postapokalyptisk verden med hundrevis av karakterer å bli kjent med, hundrevis av historier å spille igjennom og et makabert system som VATS (Google!) gjør det til et like ille, om ikke enda verre, spill som Bioshock å legge fra seg. Så jeg tør rett og slett ikke å spille noen av dem.

Sist jeg startet Fallout 3 på en søndag med regn, lyn og torden utenfor var klokken tre på ettermiddagen. Før jeg visste ordet av det ropte min mor to ting. "Håkon, nå legger jeg meg." og "Har du husket å pakke sekken for imorgen?". Klokken var halv elleve. Jeg lagret og skrudde av spillet. Det var flere titalls mailer å lese, flere MSN-vinduer blinket og rapportsenteret og "Mine Innlegg" på Innlegg.no var overfylt med uløste oppgaver. Irriterende? Ja. Verdt det? Uten tvil. Ville jeg gjort det igjen? Kjenner jeg meg selv rett starter jeg Fallout 3 om ikke mange minuttene, og da er det bare et spørsmål om tid. Startet forøvrig også på en ny gjennomspilling av Bioshock tidligere idag.

- Håkon Laland.